Vekst og resesjon

Snart halvveis inn i 2022 lever vi i et marked der inflasjonen stiger, rentene øker, strømprisene går opp, pris på varer og tjenester øker – ja, om man i det hele tatt får tak i varene man ønsker seg på grunn av forsinkelser og produksjonsproblemer i leveransekjeden.

Og midt opp i dette trenger vi fortsatt å tenke på vekst. Vekst med viktige ingredienser som omstilling, kompetanseløft, bærekraft og innovasjon. Selv om forbrukere er mindre optimistiske og blir mer forsiktige i forbruket, så er vekst fortsatt viktig.

Hvorfor er vekst viktig?

Personlig vekst kan hjelpe deg på alle områder i livet.

Og for selskaper? Vel, det er ikke bare viktig for et selskap – det er helt essensielt. Uten kontinuerlig vekst vil utviklingen stagnere. Dette kan resultere i lavere kvalitet på produkter og tjenester, dårligere kundeservice, lavere moral blant ansatte med mer.

Vekst er avgjørende for et selskaps langsiktighet og overlevelse. Først og fremst vil selskap før eller senere dø av inflasjonsendringer dersom de ikke oppnår vekst. Vekst er også en hygienefaktor for å kunne drive med innovasjon og produktutvikling, for å tiltrekke seg markedets beste talenter og holde på dem, og for å sikre seg en plass foran konkurrentene.

Det er derfor rimelig å si at vekst er en forutsetning for bedrifters eksistens.

Men vekst er ikke alltid helt enkelt. Theodore Levitt, forfatter og tidligere professor på Harvard Business School, diskuterte allerede på 60-tallet hvordan det vanligste hindret for vekst er at folk blir for trangsynte i hvordan de definerer og forstår markedet og kundene. På den tiden var utfordringen at selskapene fokuserte alt for mye på seg selv og sine produkter heller enn å rette fokuset mot kundene, herunder hvem de er og hvilke behov de faktisk har.

Sammenlignet med 60-tallet, er selskaper langt mer kundesentriske i dag. Men det gjør ikke Levitts betraktning mindre aktuell. For selv om man fokuserer mer på kundene sine i dag, ser vi fortsatt mange selskaper som blir for trangsynte i sitt tankesett. Ofte tenker selskaper for snevert på kundenes behov og misser andre faktorer – andre nærliggende bransjer, nye trender eller nye konkurrerende aktører.

Kodak, Nokia, Norsk Data og Norske Skog er alle eksempler på selskaper opp gjennom historien som har hatt suksess med en strategi eller en forretningsmodell som fungerte, inntil den plutselig ikke gjør det lenger fordi markedet og kundene har flyttet på seg.

Utfordringen for mange er at de definerer bransjen de er i alt for snevert, fokuserer for mye på hva man er og hva man har å tilby heller enn å fokusere på kundebehov og hvordan treffe dem enda bedre med digitalisering som en viktig muliggjører.

Et litt slitt eksempel på dette er Teslas inntog i bilmarkedet. Tesla har tenkt nytt på flere ulike måter; ikke nok med at Tesla kun har elektriske biler, de endrer også måten å kjøpe bil på og utvikler et ladenettverk som ingen hittil har kunnet konkurrere med. Selskapet gikk raskt fra en oppstartsbedrift til å være verdens absolutt mest verdifulle bilselskap – mens mange av bilfabrikantene har vanskelig for å følge med på utviklingen, opplevelsen, forenklingen og servicen som Tesla tilbyr kundene sine.

Tre (enkle) grep for å sikre vekst:

1. Forstå markedet dere opererer i. Dyp kundeforståelse for å avdekke latente behov og motivasjoner kombinert med fremtidsscenarier påvirket av trend og makrofaktorer som vil påvirke og bevege dagens kontekst for mennesker som forbrukere. Her er det viktig å ikke bare lete etter behovene, da de er ofte hygienefaktorer og et uttrykk for det bakenforliggende. For bak behovene ligger det aspirasjoner, drømmer og motivasjoner – og forstår man disse er det langt enklere å tilrettelegge med riktige produkter, tjenester, servicenivå, kommunikasjon og opplevelser.
2. Avdekk selskapets konkurransekraft. Nødvendig konkurransekraft er både hva du har i dag og som kan troverdig kan brukes for å ta en posisjon. Men det er også hvilken konkurransekraft som bør tilegnes for å være konkurransedyktig i fremtiden. Dette må være tett knyttet til det som faktisk betyr noe for kundene. Et godt eksempel på dette er fra Mills der over 80 % av ingrediensene i produktene deres er plantebaserte, og alltid har vært det, men det er først i senere tid at dette er et relevant element i deres konkurransekraft. Eller SAS som da de slet økonomisk i forrige runde avdekket at Eurobonus og fordelene til forretningssegmentet var en sterk konkurransefordel.
3. Det siste er å formulere innsikt om markedet, utviklingen og egen konkurransekraft til en posisjon som skal nås, og synliggjøre hva som er ankerfeste og DNA-et i selskapet, slik at man ikke mister seg selv på veien. Og så må det tydeliggjøres hva som er motoren for å nå ønsket posisjon.

Vekst som betyr noe for samfunnet og som sikrer verdiskapning – den kommer ikke fra å forbedre det eksisterende i seg selv, den kommer fra å skape noe som virkelig betyr noe. Og det gjelder så vel i resesjonstider som i oppgangstider. Så la høsten 2022 være tiden der vi alle får jobbe med det som virkelig betyr noe, som vil utvikle selskapet i riktig retning og være den individuelle stjernen som vinner i oppgangstider og nedgangstider.

Og i mellomtiden ønsker vi dere en riktig god sommer.